Plan for trygt og godt skolemiljø 2025–2029

1. Innledning

Formål med planen
Denne planen beskriver hvordan skolene i Båtsfjord kommune skal arbeide systematisk for å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Den gjelder for alle ansatte ved skolen (inkludert SFO og leksehjelp) og skal være et praktisk verktøy i det daglige arbeidet med elevenes psykososiale miljø.

Ansvar og roller
Kommunen som skoleeier har det overordnede ansvaret for at pliktene i opplæringsloven kapittel 12 blir oppfylt. Rektor har et særlig ansvar for at alle ansatte kjenner til regelverket og handler i samsvar med det. Elevene skal møte trygge, varme og tilstedeværende voksne som tar ansvar for elevenes trivsel.

Samarbeid med foresatte
Et godt samarbeid med foresatte er avgjørende. Skolene i Båtsfjord ønsker en åpen og tillitsfull dialog. Foreldre skal oppleve å bli tatt på alvor når de uttrykker bekymring for sitt eget eller andres barn.

2. Lovgrunnlag, personvern og taushetsplikt

Opplæringsloven kapittel 12
Eleven har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø, og det er elevens egen subjektive opplevelse som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt, jf. opplæringsloven § 12-2. Skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser, jf. § 12-3.

Personvern, taushetsplikt og innsyn
Aktivitetsplaner kan inneholde personopplysninger. Det er derfor viktig at personvernregelverket følges nøye. Forvaltningsloven § 13 pålegger alle som arbeider i offentlig forvaltning å bevare taushet om noens personlige forhold. Elever eller foresatte som ikke er part i saken, har ikke rett til innsyn i aktivitetsplaner som gjelder andre elever.

3. Definisjoner av krenkende atferd

Skolene i Båtsfjord kommune har nulltoleranse mot alle former for krenkelser. For at ansatte skal kunne avdekke og gripe inn, brukes følgende felles definisjoner:

• Krenkende atferd: En fellesbetegnelse på handlinger eller ord som rammer andre fysisk eller psykisk, utført uten respekt for andres integritet. Det omfatter også mindre alvorlige krenkelser, baksnakking, utestenging og isolering.
• Mobbing: Fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (ubalanse i makt).
• Netthets / Digital mobbing: Krenkende eller truende meldinger og bilder på sosiale medier, som ofte foregår i det skjulte og anonymt. Det kreves et særlig skjerpet fokus for å avdekke digitale krenkelser.
• Utestenging: Å bli holdt utenfor en gruppe eller klasse der en har naturlig tilhørighet.
• Diskriminering og rasisme: At en person blir dårligere behandlet eller trakassert på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse.
• Seksuell trakassering: Uønsket seksualisert oppmerksomhet som er plagsom, nedverdigende eller skadelig for den som rammes.

4. Forebygging og Kunnskapsløftet (LK20)

Det forebyggende arbeidet henger tett sammen med læreplanverket og de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring samt demokrati og medborgerskap.

• Klasseledelse: Det er læreren som har ansvaret for å utvikle et godt læringsmiljø. Læreren må være en tydelig leder, arbeide strukturert, bygge gode relasjoner til og mellom alle elever, og gi elevene faglig og sosial støtte.
• Sosial kompetanse og digital dømmekraft: Elevene skal hvert år arbeide med temaet mobbing og krenkelser, inkludert digital dømmekraft. Skolene øver jevnlig på konfliktløsning og har sosiale kompetanseplaner som gjennomsyrer arbeidet i klassene.
• Overganger og fadderordning: Samarbeid med barnehagene sikrer at overgangen til skolen blir trygg. Skolene benytter fadderordninger hvor eldre elever (f.eks. 6. trinn) er faddere for skolestarterne for å skape en trygg og inkluderende skolestart.

5. Kartlegging og tverrfaglig innsats

For å avdekke uønsket atferd systematisk, benytter skolene i Båtsfjord flere verktøy:

• Elevundersøkelsen og lokale undersøkelser: Utdanningsdirektoratets årlige Elevundersøkelse gjennomføres for å kartlegge trivsel, opplevelse av læringsmiljøet og for å avdekke mobbing. Skolene supplerer med lokale trivselsundersøkelser, sosiogram og jevnlige elevsamtaler.
• Ressursteam og helsesykepleier: Tverrfaglige ressursteam samordner hjelp og forebyggende arbeid ved skolene. Teamet skal sikre at barn og familier får riktig hjelp til riktig tid (tidlig innsats). Helsesykepleier er en sentral aktør i dette samarbeidet.
• BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats): Skolene bruker BTI-handlingsveileder aktivt for å systematisere samordnet arbeid og opprette stafettlogg ved behov for tverrfaglig oppfølging.

6. Skolens aktivitetsplikt (§ 12-4 og § 12-5)

Skolene har aktivitetsplikt etter opplæringsloven § 12-4. Formålet er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt. Plikten består av fem delplikter:

1. Følge med: Alle ansatte skal være proaktive og til stede for elevene, spesielt i friminutt og ustrukturerte overganger.
2. Gripe inn: Ansatte skal gripe inn umiddelbart dersom noen krenkes, og vise nulltoleranse ved å stoppe situasjonen der og da.
3. Varsle (Melde fra): Terskelen for å varsle rektor skal være lav. Hvis en elev sier de ikke har det trygt, skal dette meldes fra umiddelbart.
4. Undersøke: Skolen skal ikke bagatellisere, men gjøre grundige undersøkelser (eks. observasjon, samtaler med elev og foresatte) for å hente inn fakta. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn.
5. Sette inn tiltak: Dersom eleven ikke har det trygt og godt, skal skolen, så langt det finnes egnede tiltak, sørge for tiltak. Tiltakene skal beskrives i en skriftlig aktivitetsplan utarbeidet i samarbeid med eleven og foreldrene.

7. Bekymring for elevens hjemmesituasjon

8. Medvirkning og samarbeid hjem - skole

Et godt samarbeid mellom skole og hjem er et gjensidig ansvar, men det er skolen som skal ta initiativet. Elever og foreldre skal ha reell medvirkning i skolemiljøarbeidet.

• Elevrådet: Elevene skal delta i planlegging og gjennomføring for et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal oppmuntre dem til å delta i skoledemokratiet.
• FAU og Skolemiljøutvalg (SMU): Hver skole skal ha et FAU (foreldrearbeidsutvalg). Skolen skal involvere foreldrene i arbeidet med skolemiljøet. Foreldrenes samarbeid med skolen er en viktig forebyggende faktor.
• Informasjonsplikt: Skoleledelsen har plikt til å informere elever og foreldre om deres rettigheter etter kapittel 12, skolens aktivitetsplikt, og muligheten til å melde saken til Statsforvalteren.

9. Skoleeiers internkontroll, dokumentasjon og Statsforvalteren

Båtsfjord kommunes system (Skoleeier)

Båtsfjord kommune (som skoleeier) har et forsvarlig system for å følge med på at skolene oppfyller lovkravene. Skoleeier følger med på resultater i elevundersøkelser, leser alle aktivitetsplaner som utarbeides ved skolene, og gjør en jevnlig risikovurdering basert på denne analysen.

Dokumentasjon og digitale maler

For å ivareta systematikk og strenge krav til personvern, utarbeides alle dokumenter i kommunens lukkede arkivsystem. Dokumentasjonen knyttes til elevens digitale elevmappe. Båtsfjord benytter følgende lovpålagte maler:

• Dokumentasjon av undersøkelse § 12-4.
• Aktivitetsplan etter § 12-4.
• Dokumentasjon av undersøkelse § 12-5 (Skjerpet aktivitetsplikt).
• Aktivitetsplan etter § 12-5 (Skjerpet aktivitetsplikt).

Statsforvalterens rolle (§ 12-6)

Foreldre eller elever kan melde saken til Statsforvalteren dersom de opplever at skolen ikke har tatt tak i problemet eller satt inn egnede tiltak. Dette forutsetter at saken først er tatt opp med rektor. Hvis Statsforvalteren konkluderer med at skolen ikke har overholdt aktivitetsplikten, fatter de et enkeltvedtak. Båtsfjord kommune har ansvaret for at rektor gjennomfører tiltakene Statsforvalteren vedtar, og det kan knyttes tvangsmulkt til vedtaket for å sikre gjennomføring.

10. Handlingsveileder for ansatte i Båtsfjord